Nordsotho

Nordsotho (Sesotho sa Leboa) er eit bantuspråk eller ei språkgruppe som blir tala i Sør-Afrika, der det også er offisielt språk. Nordsotha har 4 208 940 talarar som hovudsakleg bur i provinsane Gauteng, Limpopo og Mpumalanga. Språket er ofte omtalt som sepedi, ettersom sepedi (eller pedi) er den mest utbreidde varianten. Det er også denne skrifspråket til nordsotho byggjer på. Den offisielle nemninga i dag er nordsotho.

Nordsotho Sesotho sa Leboa
Klassifisering:	Niger-kongo  Atlantisk kongo   Volta-kongo    Benue-kongo     Bantoid      Sørleg       Bantuspråk        Sørleg         Sotho-tswana S.30          Nordsotho
Bruk
Tala i:	Sør-Afrika
Område:	Gauteng Limpopo Mpumalanga
Nordsothotalande i alt:	4 101 000 (2006)[1]
Skriftsystem:	Latinsk
Normert av:	Pan South African Language Board
Språkkodar
ISO 639-2:	nso
ISO 639-3:	nso
Wiki på nordsotho

Utbreiing av nordsothospråklege i Sør-Afrika.

Nordsotho er nært i slekt med sesotho eller sørsotho, setswana, kgalagadi og lozi.

Språket er delt inn i desse variantane:

• Masemola (Masemula, Tau), Kgaga (Kxaxa, Khaga)
• Koni (Kone)
• Tswene (Tsweni)
• Gananwa (Xananwa, Hananwa)
• Pulana
• Phalaborwa (Phalaburwa, Thephalaborwa)
• Khutswe (Khutswi, Kutswe)
• Lobedu (Lubedu, Lovedu, Khelobedu)
• Tlokwa (Tlokoa, Tokwa, Dogwa)
• Pai
• Dzwabo (Thabine-Roka-Nareng)
• Kopa
• Matlala-Moletshi.

Desse er gjerne rekna som dialektar, men variantane pai,kutswe og pulana er såpass forskjellige at dei somme tider blir omtalt som «austsotho».

Nordsotho er undervisingsspråk i grunnskulen. Det blir også send radio og fjernsynsprogram på språket.

Artikkel 1 frå Menneskerettsfråsegna:

Batho ka moka ba belegwe ba lokologile le gona ba na le seriti sa go lekana le ditokelo. Ba filwe monagano le letswalo mme ba swanetše go swarana ka moya wa bana ba mpa.^[2]

(Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør.)

Fotnotar