Målform

Ei målform kan vera ei offisiell språkform som er normert av eit språkråd, ei form som byggjer på ein standard dialekt eller ei språkform som blir rekna som vanleg i offentleg diskurs. Omgrepet kan omfatta både normert talemål og skriftspråk, som i mange høve vil likna kvarandre.

Standardspråk har gjerne felles anerkjend grammatikk, ortografi og uttale (ofte med ulike variantar). Dei kan ha status som offisielt språk og bli brukt i offentlege samanhengar som skule, lovar og rettssystem, ha ein litterær kanon og bli normerte av institusjonar, som språkråd, universitet eller utgjevarar. Dei har gjerne utbreidd bruk og aksept innan samfunnet dei er standardspråk i.

 

På norsk skil ein mellom målform, ulike måtar å skriva på, og målføre, ulike måtar å snakka på. Noreg har to offisielle målformer, bokmål og nynorsk. Desse to målformene er jamstilte i all offentleg kommunikasjon, men bokmål er desidert mest brukt.

Normene for bokmål og nynorsk er definerte av to sett med retningslinjer som styresmaktene i Noreg har vedteke for korleis ein bør skriva norsk. Høgnorsk og riksmål er to andre, uoffisielle målformer.