Journalistikk

Ein journalist si oppgåve er å samle saman informasjon og nå folk gjennom forskjellige media. Det kan vere å gjere informasjon, politikk eller kultur offentleg, å halde ein kritisk debatt om samfunnet og samtida, legge eit press på makthavarane i samfunnet og utøve kritikk mot andre media og journalistar. Media blir difor ofte kalla den fjerde statsmakt.

Kvar dag strøymer det inn med tips til redaksjonen i ei avis, radio- eller TV-stasjon. Då er journalisten sin jobb å vurdere kva som er viktig. I ei kommersiell medieverd vil dette også vere ei vurdering av kva som sel best. Difor vel redaksjonen ut kva nyhende som skal veljast ut frå nokre krav:

1. Geografisk nær. I ei norsk avis vil ein prioritere ei hending i Noreg heller enn i Sverige, og Sverige framfor Kenya. Ei lokalavis vil velje lokale hendingar framfor nasjonale.
2. Kjensler. Om avstandane er så store at det normalt vil vere uaktuelt for eit medium å rapportere om saka, kan denne prioriteringa endre seg om nokon i mediet sitt dekningsområde er involvert.
3. Nærleik i tid. Tid er et viktig kriterium i nyhendeformidlinga. Det vil alltid vere meir aktuelt å rapportere om noko som har skjedd nyleg enn noko som skjedde for ei stund sida.

• Petit
• Kronikk
• Kritikk
• Leiarspalte
• Reportasje
• Gonzo-journalistikk
• Feature-journalistikk

• Sigurd Allern, 1996, Kildenes makt - Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax
    Denne medieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.