ISO 15924 er ISO-standarden for namn på skriftsystem, og definerer to kodesett for skriftsystem.
Kvart skriftsystem får både ein firebokstavers kode og ein numerisk kode. Bokstavkodane er, der namnet på skriftsystemet er relatert til namnet på språk som bruker det, derivert frå språkets ISO 639-kode (f.eks. er gujarati sin ISO 639-kode guj, mens skriftsystemets kode er Gujr).
Alpha-4 | Numerisk | Namn |
---|---|---|
Arab | 160 | Arabisk skrift |
Armn | 230 | Armensk skrift |
Bali | 360 | Balinesisk skrift |
Batk | 365 | Surat batak |
Beng | 325 | Bengaliskrift |
Blis | 550 | Bliss |
Bopo | 285 | Bopomofo |
Brah | 300 | Brahmiskrift |
Brai | 570 | Blindeskrift |
Bugi | 367 | Buginesisk skrift |
Buhd | 372 | Buhidskrift |
Cans | 440 | Unified Canadian Aboriginal Syllabics (Creeskrift) |
Cari | 201 | Karisk skrift |
Cham | 358 | Chamskrift |
Cher | 445 | Cherokeeskrift |
Cirt | 291 | Cirth |
Copt | 204 | Koptisk skrift |
Cprt | 403 | Det kypriotiske alfabetet |
Cyrl | 220 | Det kyrilliske alfabetet |
Cyrs | 221 | Gammalkyrillisk |
Deva | 315 | Devanagari |
Dsrt | 250 | Deseret-alfabetet |
Egyd | 070 | Demotisk |
Egyh | 060 | Hieratisk |
Egyp | 050 | Hieroglyfar |
Ethi | 430 | Ge'ez |
Geor | 240 | Det georgiske alfabetet |
Geok | 241 | Khutsuri |
Glag | 225 | Det glagolittiske alfabetet |
Goth | 206 | Det gotiske alfabetet |
Grek | 200 | Det greske alfabetet |
Gujr | 320 | Gujarati-skrift |
Guru | 310 | Gurumuki |
Hang | 286 | Hangul |
Hani | 500 | Kinesiske teikn (hanzi) |
Hano | 371 | Hanunó'o |
Hans | 501 | Forenkla kinesisk skrift |
Hant | 502 | Tradisjonell kinesisk skrift |
Hebr | 125 | Det hebraiske alfabetet |
Hira | 410 | Hiragana |
Hmng | 450 | Pahwah hmong |
Hrkt | 412 | Kana (alias for hiragana + katakana) |
Hung | 176 | Ungarske runer |
Inds | 610 | Indus-skrift |
Ital | 210 | Etruskisk skrift |
Java | 361 | Tjarakan |
Jpan | 413 | Japansk skrift (alias for hanzi + hiragana + katakana) |
Kali | 357 | Kayah li |
Kana | 411 | Katakana |
Khar | 305 | Kharoṣṭhī |
Khmr | 355 | Khmer-skrift |
Knda | 345 | Kannada-skrift |
Lana | 351 | Lanna |
Laoo | 356 | Lao-skrift |
Latf | 217 | Frakturstil (variant av latinsk) |
Latg | 216 | Gælisk skrift (variant av latinsk) |
Latn | 215 | Det latinske alfabetet |
Lepc | 335 | Lepcha-skrift |
Limb | 336 | Limbu-skrift |
Lina | 400 | Linear A |
Linb | 401 | Linear B |
Lyci | 202 | Lykisk skrift |
Lydi | 116 | Lydisk skrift |
Mand | 140 | Mandaisk skrift |
Maya | 090 | Mayahieroglyfar |
Mero | 100 | Meroitisk skrift |
Mlym | 347 | Malayalam-skrift |
Mong | 145 | Mongolsk skrift |
Moon | 218 | Moon-skrift |
Mtei | 337 | Meitei mayek |
Mymr | 350 | Burmesisk skrift |
Nkoo | 165 | N'ko |
Ogam | 212 | Ogham |
Olck | 261 | Ol chiki |
Orkh | 175 | Orkhon-skrift |
Orya | 327 | Oriya-skrift |
Osma | 260 | Osmanya |
Perm | 227 | Abur |
Phag | 331 | Phagspa |
Phnx | 115 | Det fønikiske alfabetet |
Plrd | 282 | Pollard-skrift |
Qaaa–Qabx | 900–949 | Reservert for privat bruk |
Rjng | 363 | Rejang-skrift |
Roro | 620 | Rongorongo |
Runr | 211 | Runer |
Sara | 292 | Sarati |
Saur | 344 | Saurashtra-skrift |
Sgnw | 095 | SignWriting |
Shaw | 281 | Shaw-alfabetet |
Sinh | 348 | Singalesisk skrift |
Sund | 362 | Sundanesisk skrift |
Sylo | 316 | Sylheti nagari |
Syrc | 135 | Det syriske alfabetet |
Syre | 138 | Det syriske alfabetet (Estrangelo-variant) |
Syrj | 137 | Det syriske alfabetet (vestleg variant) |
Syrn | 136 | Det syriske alfabetet (austleg variant) |
Tagb | 373 | Tagbanwa |
Tale | 353 | Tai le |
Talu | 354 | Ny tai lue |
Taml | 346 | Tamilsk skrift |
Telu | 340 | Telugu-skrift |
Teng | 290 | Tengwar |
Tfng | 120 | Tifinagh |
Tglg | 370 | Baybayin |
Thaa | 170 | Thaana |
Thai | 352 | Thai-skrift |
Tibt | 330 | Tibetansk skrift |
Ugar | 040 | Ugarittisk skrift |
Vaii | 470 | Vai-skrift |
Visp | 280 | Visible Speech |
Xpeo | 030 | Gammalpersisk skrift |
Xsux | 020 | Kileskrift |
Yiii | 460 | Yi-skrift |
Zxxx | 997 | Kode for uskrivne språk |
Zyyy | 998 | Kode for ubestemt skrift |
Zzzz | 999 | Kode for skrifter utan kode |
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article ISO 15924, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.