Helium er eit grunnstoff med atomnummer 2, og kjemisk symbol He.
| ||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer | Helium, He, 2 | |||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Edelgass | |||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 18, 1, p | |||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 0,1785 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Fargelaus | |||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 4,002602 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | (?) pm | |||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 93 pm | |||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | (?) pm (ladning: n.a.) | |||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | 140 pm | |||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | 1s2 | |||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2 | |||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | 0 (n.a.) | |||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Heksagonal | |||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Gass | |||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | ved 2,6 MPa: 0,95 K (−272,2°C) | |||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 4,22 K (−268,93°C) | |||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 22400 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 0,0845 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 0,021 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | (?) Pa ved −272 °C | |||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | (?) m/s ved 20 °C | |||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 2,0 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 5,193 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | |||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 0,152 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 2379 kJ/mol 5257 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Det er ein edelgass, og vil som dei andre edelgassane i svært liten grad danne samband med andre atom, og er ein luktlaus og smaklaus og ikkje giftig gass. Helium er det nest vanlegaste grunnstoffet i universet etter hydrogen, om lag 25% av alt stoff i universet er helium, men er uvanleg på jorda. Her finst helium først og fremst i nokre naturgassreservoar og i små mengder i atmosfæren.
Helium er den nest lettaste gassen ein kjenner til etter hydrogen. Helium vart først oppdaga fordi ein oppdaga at sola hadde spektrallinjer frå eit grunnstoff som var ukjent på jorda. Først seinare fann ein helium på jorda. Namnet er derfor utleia frå det greske ordet for sol, helios.
Den mest kjende bruken av helium er i ballongar. Sidan helium er lettare enn luft, kan ein gjere ballongen lettare enn luft, slik at han stig opp.
Eit av viktigaste bruksområda for helium er som kjølemiddel. Flytande helium kokar ved berre -268,93 °C, om lag 5 gradar over det absolutte nullpunktet. Sidan suparleiarar må kjølast ned til svært låge temperaturar for å ikkje miste eigenskapane som superleiar, er flytande helium eit passande kjølemiddel. Dette vert særleg brukt i superleiande magnetar i MR-diagnostikk og NMR-analyse i kjemien. Partikkelakseleratorar, som til dømes dei i CERN, brukar store mengder helium for å kjøle superleiande magnetar.
Helium i gassform vert og brukt til kjøling av maskinar, blant anna generatorar i kraftverk og i gasskjølte kjernereaktorar.
Eit anna område helium vert brukt er i dykking. Sidan nitrogenet i lufta vert giftig ved høgt trykk, vert nitrogen erstatta med helium i gassblandingar for djupe dykk.
Helium blir i ei viss utstrekning brukt i sveising, sidan helium ikkje er reaktiv, men er blir erstatta av argon eller CO2 alle stader det er praktisk, sidan desse gassane er mykje billigare.
Helium er ein svært svært lite reaktiv edelgass. Det er ikkje kjent nokon stabile kjemiske sambindingar med helium. Helium er ein gass som er samansett av enkeltatom. Det er det grunnstoffet med lågast kokepunkt, -268,93 °C. Helium er og svært lett, 0.1786 g/L, berre ca. ein sjudel av luft, som gjer han egna som oppdriftsgass i ballongar.
I universet er helium det nest vanlegaste grunnstoffet, etter hydrogen, og er eit av dei stoffa ein reknar med at vart danna under "the Big Bang". På jorda er helium langt mindre vanleg. Helium i atmosfæren vil stige opp og forsvinne ut i verdsrommet. Det som finst av helium på jorda er eit resultat av alfanedbryting av tunge radioaktive grunnstoff i jordskorpa. Noko av denne gassen samlar seg saman med naturgass i olje og gassreservoar, og dette er kjelda for all kommersiell utvinning av helium.
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Helium, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.