Gips: Kjemisk sambinding
Gips er eit mjukt mineral danna av kalsiumsulfat, med formelen CaSO4·2H2O.
| Gips | |||
 Trådaktig gips-selenitt som syner at det kan vere gjennomskineleg. | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Sulfatmineral | ||
| Kjemisk formel | CaSO4·2H2O | ||
| Strunz-klassifisering | 07.CD.40 | ||
| Krystallsymmetri | Monoklin 2/m | ||
| Einingscelle | a = 5.679(5) Å, b = 15.202(14) Å, c = 6.522(6) Å; β = 118.43°; Z=4 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Fargelaus til kvit; kan vere gul, gyllenbrunt, blå, rosa, brun, raudbrun eller grå på grunn av ureinleikar | ||
| Krystallform | Massiv, flat. langstrekte og generelt prismatiske krystallar | ||
| Krystallsystem | Monoklin 2/m – prismatisk | ||
| Tvilling | Særs vanleg på {110} | ||
| Kløyv | perfekt på {010}, tydeleg på {100} | ||
| Brot | Muslig på {100}, splintra parallell til [001] | ||
| Fastleik | Fleksibel, uelastisk. | ||
| Mohs hardleiksskala | 1.5–2 (defining mineral for 2) | ||
| Glans | glasaktig til silkeaktig, perleaktig, eller voksaktig | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg | ||
| Spesifikk vekt | 2.31–2.33 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa (+) | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.519–1.521 nβ = 1.522–1.523 nγ = 1.529–1.530 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.010 | ||
| Pleokroisme | Ingen | ||
| 2V-vinkel | 58° | ||
| Smeltbarheit | 5 | ||
| Oppløyselegheit | Varm, fortynna saltsyre | ||
| Kjelder | |||
Gips blir særleg danna ved inndamping av sjøvatn. Det kan òg dannast ved vulkansk aktivitet (varmekjelder), ved oksidasjon av sulfidhaldig malm og som efflorescens i jord eller kalksteinsholer.
Velkrystallisert gips blir kalla selenitt. Ein fibrig variant blir kalla silkespat, medan tett, finkorna gips er kjend som alabast.
Det finst gips i Noreg i mindre mengder i sprekker i alunskifer i Oslofeltet og einskilde kisførekomstar i Løkken og Sulitjelma. Det finst òg i Søftestad gruver i Telemark. Ein finn også materialet [å Spitsbergen, der det er utbreidd i sedimentlag frå karbon og permtida.
I verda vert det produsert kring 90 millionar tonn gips per år. Dei største produsentane er USA, Canada, Iran, Kina og Japan.
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wiki Commons har multimedia som gjeld: Gips This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Gips, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.