Barney Kessel (17.
oktober">17. oktober 1923–6. mai 2004) var ein USA-amerikansk jazzgitarist. Han var særleg kjend for den store kunna i akkordar og inversjonar og akkordbaserte melodiar. Han var medlem av fleire jazzgrupper og vart mykje nytta som studiomusikar og til film- og fjernsynsmusikk. Kessel var medlem av ei gruppe studiomusikarar som uformelt vart kalla The Wrecking Crew.
Barney Kessel | |||
| |||
Fødd | 17. oktober 1923 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Muskogee i Oklahoma i USA | ||
Død | 6. mai 2004 (80 år) | ||
Dødsstad | San Diego i USA\ | ||
Opphav | USA | ||
Aktiv | 1940-åra til 1992 | ||
Sjanger | Jazz, pop, R&B, rock | ||
Instrument | Gitar | ||
Tilknytte artistar | Chico Marx, Oscar Peterson, Ray Brown, Sonny Rollins, Phil Spector, The Beach Boys, The Monkees, Milt Jackson, The Wrecking Crew | ||
Plateselskap | Columbia, Contemporary, Reprise, Black Lion | ||
Verka som | Musikar, komponist | ||
Gift med | B. J. Baker | ||
Prisar | Oklahoma Music Hall of Fame |
Kessel byrja karrieren sin som tenåring og turnerte med lokale danseband. Då han var 16 år spelte han med Hal Price & the Varsitonians. Han gjekk så vidare til band som bandet leia av Chico Marx. I 1944 deltok han i filmen Jammin' the Blues, med Lester Young, og i 1947 spelte han med Charlie Parker's New Stars på Relaxin' at Camarillo-innspelinga for Dial Records. Han vart kåra til den beste gitaristen av Esquire, Down Beat og Playboy i undersøkingar mellom 1947 og 1960.
Kessel er kjend for det nyskapande gitararbeidet i triosettingar. I 1950-åra laga han ei rekkje album kalla The Poll Winners med Ray Brown på bass og Shelly Manne på trommer. Han var òg gitarist på albumet Julie Is Her Name (1955) av Julie London, som inneheld standarden «Cry Me a River». Denne songen vart ein stor hit med gitar av Kessel, der han syner den melodiske akkordstilen å spele på i ei lita jazzgruppe. I 1950-åra gav han ut tre Kessel Plays Standards-album md noko av det mest polerte arbeidet hans.
Kessel var òg medlem av Oscar Peterson Trio med Brown i eitt år, men slutta i 1953. Kessel spelte òg med Sonny Rollins seint i 1950-åra og spelar på Sonny Rollins and the Contemporary Leaders på songar som «How High the Moon».
Kessel vart mykje nytta som studiogitarist av Columbia Pictures i 1960-åra og vart ein av dei mest etterspurte gitaristane i Amerika, og vert rekna som eit viktig medlem i gruppa av studiomusikarar ein kalla The Wrecking Crew. Han spelte på hundrevis av kjende popinnspelingar med album og singlar for Phil Spector, The Beach Boys, The Monkees og mange andre. Han spelte ein jazzgitarist kalla «Barney» i ein episode av Perry Mason.
I 1961 introduserte The Gibson Guitar Corporation ein Barney Kessel-modell og denne var i produksjon fram til 1973.
Pete Townshend hylla gitaristen på albumet Scoop i 1983 med instrumentalen «To Barney Kessel».
Kessel, som hadde hatt dårleg helse etter eit hjerneslag i 1992, døydde av ein hjernesvulst i heimen sin i San Diego i California den 6. mai 2004, 80 år gammal.
Kessel var gift med B.J. Baker. Dei skilde seg i 1980. Sønene til Kessel, David og Daniel, vart òg studiomusikarar, og arbeidde med Phil Spector i 1970-åra.
Med Georgie Auld
Med Chet Baker
Med Louis Bellson
Med Benny Carter
Med Buddy Collette
Med Harry Edison
Med Roy Eldridge
Med Ella Fitzgerald
Med Hampton Hawes
Med Billie Holiday
Med Milt Jackson
Med Oliver Nelson
Med Anita O'Day
Med Shorty Rogers
Med Sonny Rollins
Med Shorty Rogers
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Barney Kessel, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.