Familie

I vestlig kultur refererer familien spesielt til en gruppe mennesker i samband med blodsbånd eller legale former som ekteskap, partnerskap eller adopsjon. Mange antropologer argumenterer for at termen «blodsbånd» må forstås metaforisk; noen^[hvem?] argumenterer for at det er mange ikke-vestlige samfunn hvor andre konsepter enn «blodsbånd» er de sentrale for synet på familien.

 

Ordet «familie» kommer fra latin familia, som igjen kom av ordet famulus med betydningen «tjener, slave», av ukjent opprinnelse. Familia kan ikke oversettes direkte til vårt ord "familie", men viste til en romersk husholdning med den mannen som var familiens overhode (pater familias), hans hustru, hans barn, slaver og husdyr. «Familie» fra det latinske familia ble tatt opp i engelsk på 1400-tallet, i tysk på 1500-tallet, og kom muligvis til Norden på samme tid. På moderne islandsk brukes termen fjölskylda, som i høymiddelalderen betød «hvad der paaligger nogen som en forpligtelse, der skal opfyldes; en gerning, der ikke maa forsømmes».

På gammelnorsk ble husstanden omtalt som heimamenn med den ordrette betydningen «hjemmemennesker». Ordet forekommer ofte i de islandske sagaer, der det ikke er noe eget ord for «familie». Som synonym til heimamenn hadde man ordet hyski av samme roten som hibyli, som betød «hus, bolig», og er gått inn i moderne språkbruk som «hybel» (leid værelse). Ordet er også beslektet med hjon/hju, som ble brukt om ektefeller, og er bevart i moderne norsk og svensk i ordet «hjonelag» om ekteskap.

Den mest omfattende betydningen av hju finnes i ordet skuldahju, som viser til «de som en husbond er forpliktet til å forsørge, og de som må arbeide med dette formålet for øye». Hju var forbundet med husholdningen på en gård (bu), både som økonomisk enhet og sosial gruppe.

Familien er den viktigste primærgruppa i de fleste samfunn, og står for primærsosialiseringa. Dette er noen av familiens funksjoner:

• Reproduksjon: Å avle fram etterkommere.
• Produksjon: Tradisjonelt har familien vært en arbeidsplass som har gitt inntekter, som bondegårder. Dessuten kvinnens hjemmearbeid.
• Sosialisering: Avkommet blir samfunnsmedlemmer, lærer normer og regler, særlig primærsosialisering: Innlæring av grunnleggende normer for samhandling, rett, galt, sant, falskt osv. i nærmiljøet.
• Politikk: Ikke alltid slik i Vesten, men i mange samfunn sammenfaller skiller mellom familier med politiske skiller.
• Arena for intimitet og særegne personlige relasjoner.

• Kjernefamilie
• Bror
• Far
• Mor
• Besteforeldre
• Søsken
• Søster

•  (en) Families – kategori av bilder, video eller lyd på Commons