De logika is de wittenskip fan redenearring.
De logika stipet minsken om harren kar te meitsjen wannear't eat wier of net-wier is.
In populêr foarbyld jûn troch Aristoteles:
Hjir itselde foarbyld yn logyske symboalen:
En dizze symboalen binne itselde foarbyld yn algemiene tekens:
Ta beslút, sprekt men oer logika, sprekt men oer logyske klausulen. In klausule is ienfâldich eat as "Aristoteles is in minsk" of "Elts minsk sil stjerre". De klausulen binne of wier of net-wier, mar se kinne wier en tagelyk net-wier wêze.
Der bestean ferklearringen dy't altyd wier binne. is altyd wier. it wurdt in tautology neamd (bygelyks: "it reint, of it reint net").
Kompjûters brûke de logika yn algoritmen. In algoritme is in soart fan resept foar it itensieden; it fertelt de kompjûter hokker aksje it dwaan moat en wannear.
Boarnen, noaten en/as referinsjes: | ||
Foar boarnen en oare literatuer, sjoch ûnder: References, op dizze side.
|
This article uses material from the Wikipedia Frysk article Logika, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Ynhâld is beskikber ûnder CC BY-SA 4.0, at net oars neamd wurdt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Frysk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.