Tyrkisk Folk Tatarer

Tatarer (tatarisk: татарлар, tr.

    Tyrkisk Folk Tatarer For alternative betydninger, se Tatar.

tatarlar) er en etnisk gruppe der hovedsageligt bor i Rusland, Usbekistan, Kasakhstan, Ukraine, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan. Tatarer taler tatarisk et sprog der tilhører den tyrkiske gren i den altaiske sprogfamilie. Deres antal blev opgjort til 7 millioner i slutningen af det 20. århundrede.

Tatarer
татарлар (tatarlar)
Tyrkisk Folk Tatarer
Tatarkvinde 18. århundrede
Antal og fordeling
Antal i alt 6.778.000
Canada Canada: 600
Estland Estland: 2.428 (2011)
Finland Finland: 800
Kasakhstan Kazakstan: 268.000
Kirgisistan Kirgistan: 32.000
Polen Polen: 5.000
Rusland Rusland: 5.492.000
* Republikken Tatarstan Tatarstan: 2.012.571 (2010)
* Republikken Basjkortostan Basjkortostan: 1.009.295 (2010)
* Tjeljabinsk oblast Tjeljabinsk oblast: 180.913 (2010)
* Orenburg oblast Orenburg oblast: 151.492 (2010)
* Uljanovsk oblast Uljanovsk oblast: 149.873 (2010)
* Tyrkisk Folk Tatarer Moskva: 149.043 (2010)
* Sverdlovsk oblast Sverdlovsk oblast: 143.803 (2010)
* Samara oblast Samara oblast: 126.124 (2010)
* Tyrkisk Folk Tatarer Perm kraj: 115.544 (2010)
* Tyrkisk Folk Tatarer Khanty-Mansij autonome okrug: 108.899 (2010)
* Tjumen oblast Tjumen oblast: 108.899 (2010)
* Nisjnij Novgorod oblast Nizjnij Novgorod oblast: 44.103 (2010)
Tadsjikistan Tajikistan: 96.000
Turkmenistan Turkmenistan: 61.000
Tyrkiet Tyrkiet: 25.000
Ukraine Ukraine: 68.000
Usbekistan Usbekistan: 658.000
Etnografi
Sprog: Tatarisk, Russisk;
Religion: Russisk-ortodoksne kristne, islam
Levevis: ;
Udbredelse
Tyrkisk Folk Tatarer
Tatarernes større samlede udbredelsesområder

De oprindelige tatarer ("Ta-ta") beboede den nordøstlige del af Gobiørkenen i det 5. århundrede, men da de var blevet underkastet Khitanerne i det 9. århundrede, vandrede de sydpå. I det 12. århundrede blev de undertvunget af det mongolske rige under Djengis Khan, og under ledelse af hans barnebarn, Batu Khan, flyttede de vestpå.

I Europa blev de assimileret i lokalbefolkningerne, eller også blev deres navn overført til de erobrede folkeslag: Kipchaker, Volgabulgarere, Alaner, Kimaker og andre, men navnet blev også hæftet på finsk-ugrisk talende folk, såvel som på resterne af de antikke, græske kolonier i Krim og på kaukasiere i Kaukasus.

Tatarer i Sibirien er rester af den tyrkisktalende befolkning i Ural-Altaj regionen, som til en vis grad er blandet med folk, der taler uralsk, og med mongolerne. Senere overtog hver gruppe det tyrkiske sprog og mange er også konverteret til islam. I begyndelsen af det 20. århundrede antog de fleste af disse grupper nye folkenavne, og de omtales ikke længere som tatarer bortset fra historiske sammenhænge. I dag er der kun to grupper af etniske efterkommere af den oprindelige migration mod vest i det 13. århundrede, nemlig Volgatatarerne og Krimtatarerne samt nulevende, oprindelige folk i Sibirien, såsom Chulymtatarerne, der normalt blot kaldes "tatarer".

Tatarer i Sovjetunionen

Tatarernes antal i Sovjetunionen som helhed voksede fra 1959 fra 4.968.000 til i 1970 5.931.000 og i 1979 6.317.000. Ikke desto mindre oplevede også de datidens russificering i form af indflytning af især russere til deres autonome socialistiske sovjetrepublik. Desuden havde de (som andre folkegrupper) det problem, at de ikke boede samlet men var spredt over flere sovjetrepublikker, således i 1970:

    Tatariske ASSR: 1.536.000
    Baškiriske ASSR: 945.000
    Usbekiske SSR: 574.000
    Kazakhstanske SSR: 288.000
    Tšelabinsk oblast: 217.000
    Sverdlovsk oblast: 176.000
    Perm oblast: 169.000
    Orenburg oblast: 145.000
    Uljanovsk oblast: 122.000
    Moskva: 109.000
    Tjumenske oblast: 103.000.

Tatariske ASSR

Allerede i 1920 oprettedes Tatariske autonome socialistiske sovjetrepublik (Tatariske ASSR) på 68.000 km2 og med Kazan som hovedstad, formelt for at bevare tatarernes sprog og kultur. Denne målsætning undergravedes imidlertid af en voldsom befolkningstilflytning fortrinsvis af russere:

Folketælling 1926 Folketælling 1939 Folketælling 1959 Folketælling 1970 Folketælling 1979 Folketælling 1989 Folketælling 2002
Tatarer 1.263.400 (48.7%) 1.421.500 (48,8%) 1.345.000 (47.2%) 1.536.000 (49.1%) 1.642.000 (47.6%) 1.765.400 (48,5%) 2.000.100 (52,9%)
Russere 1.118.800 (43,1%) 1.250.700 (42,9%) 1.252.000 (43.9%) 1.329.000 (42.4%) 1.516.000 (44.0%) 1.575.400 (43,3%) 1.492.600 (39,5%)
Tjuvasjer 127.300 (4,9%) 138.900 (4,8%) 144.000 (5.0%) 153.000 (4.9%) 147.000 (4.3%) 143.200 (3,7%) 126.500 (3,3%)
Andre 84.485 (3.3%) 104.161 (3.6%) 110.000 (3.9%) 114.000 (3.6%) 141.000 (4.1%) 166.756 (4.6%) 160.015 (4.2%)

Foruden tatarer, russere og tjuvasser bestod befolkningen især af mordviner og udmurter. Tatariske ASSR udviklede i løbet af sovjettiden en betydelig olie- og gasproduktion, samt fremstilling af blandt andet syntetisk kautsjuk, polyetylen, kemiske midler til plantebeskyttelse, filmmaterialer og kemiske forbrugerartikler i Kazan. Desuden spillede landbrug, såvel kornavl som husdyravl en betydelig rolle i republikken.

Uzbekistanske SSR

I Uzbekistan voksede tatarernes antal i hovedtal som følger:

    1959: 445.000 (5,5%)
    1970: 574.000 (4.9%)
    1979: 620.000 (4.2%)

Noter

Litteratur

  • Eesti Nõukogude Entsüklopeedia (ENE), bd. 7: Rund-Ting; Tallinn 1975 (estisk)
  • Ülo Ignats: Folkens fängelse. Nationalitetspolitiken i Sovjetunionen; Ordfronts Förlag, Stockholm 1982; ISBN 91-7324-177-6 (svensk)

Eksterne henvisninger

Se også

Tyrkisk Folk Tatarer Infoboks uden skabelon
Denne artikel har en infoboks dannet af en tabel eller tilsvarende.

Tags:

Tyrkisk Folk Tatarer Tatarer i SovjetunionenTyrkisk Folk Tatarer NoterTyrkisk Folk Tatarer LitteraturTyrkisk Folk Tatarer Eksterne henvisningerTyrkisk Folk Tatarer Se ogsåTyrkisk Folk Tatarer20. århundredeAltaiske sprogEtniskHjælp:TranslitterationKasakhstanKirgisistanRuslandTadsjikistanTatarisk (sprog)TurkmenistanTyrkiske sprogfamilieUkraineUsbekistan

🔥 Trending searches on Wiki Dansk:

MajonæsekrigenStørste byer i TysklandArgentinaNazismeOsloTigerNanna KoppelDet Moderne GennembrudSuzanne BrøggerTysklands delstaterJævndøgnTransnistrienMassakren på UtøyaLabanDen kolde krigChristina Aistrup HansenRomantikkenJan Mølby27. februarStoicismeWiki CommonsNikotinGeneration XBlegdammenElvis PresleyFormel 1Eurovision Song Contest 2023Danmarksmesterskab (fodbold)CalifornienSussi og LeoRuni LewerissaUdsagnsordPetra NagelPascal (enhed)Joe BidenBrian SandbergTroels Lund PoulsenHerningFC MidtjyllandHans HertelBrødrene GrimmTysklandBella RamseyOliver BjerrehuusMartin JørgensenBrødrene LøvehjerteSkærmplante-ordenenMarchen PasserPrins ChristianSøren DahlBrøndby IF sæson 2004-05Rasmus BruunDansegarderobenSpanienSoudal Quick-StepFC BarcelonaCharlotte Flindt PedersenLudwig van BeethovenVincent van GoghHøjeste bygningsværker i DanmarkMargrete 1.Wu-Tang ClanVietnamWikipediaBerlinStandardafvigelseThorvald StauningDina ThorslundX Factor 2023 (Danmark)Kaj MunkDanmarkDiana, prinsesse af WalesNullKrimDen som dræberAustralienArnold SchwarzeneggerKongerne på Kanal 5Ukraines historie🡆 More