Langfredag: Fredagen før påskeaften

I Norge betraktes langfredag fremdeles som en viktig helligdag, en av de fire årlige som blant annet markeres med reklamefrie sendinger i kommersielle radio- og TV-kanaler.

Benevningen «langfredag» kommer antagelig fra tradisjonen med at man på denne dagen skulle gjøre bot ved å arbeide hardt og/eller piske seg selv, ikke la barn leke, og på alle måter sørge over Jesu' død, slik at dagen føltes som «en lang dag.»

Langfredag er en helligdag to dager før påsken begynner. Den tidligste datoen for langfredag er 20. mars og den seneste er 23. april. Langfredag faller på 29. mars i 2024, og på 18. april i 2025.

På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en lang gudstjeneste som begynte på kvelden skjærtorsdag. Den inkluderte en vandring langs Via Dolorosa som endte opp på Golgata. I Roma er langfredagsfeiringen dokumentert fra 600-tallet. Feiringen besto da av bibellesning og bønn, og de troende fikk nattverd som var konsekrert dagen før (se nedenfor).

Langfredag ble tidlig en dag knyttet til bot og faste. I katolsk og ortodoks tradisjon er det en abstinensdag, hvilket betyr at de troende ikke skal spise kjøtt, og at de bare skal spise maksimalt et fullt måltid og to små. Unge, gamle og syke er unntatt fra regelen om mengden mat som kan inntas, men ikke fra forbudet mot kjøtt.

I den katolske kirke er langfredag en aliturgisk dag, det vil si en dag hvor man ikke feirer messe. Selv om navnet antyder at det ikke er noen liturgi, stemmer ikke det. Man konsekrerer dobbelt så mange nattverdsbrød på skjærtorsdag, og oppbevarer disse i et repositorium for utdeling i langfredagsliturgien. Liturgien består av bibellesninger med lidelseshistorien, høytidelige forbønner, hyllest av korset og utdeling av nattverden. Langfredag er andre dag i påskens hellige triduum.

Den liturgiske fargen er fiolett. Tidligere brukte man i den katolske kirke også svarte messeklær denne dagen. I den lutherske kirke i Norge er det forskjellige tradisjoner når det gjelder den liturgiske farge. Majoriteten av prester og menigheter bruker fiolett, slik som for fastetiden, palmesøndag og skjærtorsdag. Det er dog noen som velger å bruke svart som liturgisk farge på langfredag.

• Palmesøndag
• Skjærtorsdag
• Påskeaften
• Påske
• Bevegelige merkedager

•  (en) Good Friday – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Språkrådet: Påskeord