Søkjeresultat for «Osmanske tyrkarar» – Wiki Osmanske Tyrkarar
Opprett sida «Osmanske+tyrkarar» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
Mehmet II, «erobraren». Det var i denne perioden at den osmanske eliten (kjernen av tyrkarar rundt Osman I) diskuterte korleis ein skulle organisere ein… |
etniske tyrkarar i område som tidlegare høyrde til Det osmanske riket. I nyare tid er det også blitt danna ein diaspora av utvandra tyrkarar, særleg i… |
(1258–1326) var leiaren for dei osmanske tyrkarane og grunnleggjaren av dynastiet som oppretta og styrte Det osmanske riket. Riket, som er kalla opp etter… |
Det osmanske eller ottomanske dynastiet var ei slekt som styrte Det osmanske riket i 600 år, frå 1281 til 1923. Det blir rekna for å ha teke til med Osman… |
galatarar, romarar og austromarar, opp til seldsjukkar og til slutt osmanske tyrkarar. Çankırı har eit kontinentalklima (Köppen si klimaklassifisering Dsa)… |
Europa. Blant nordbuarar var byen kjent som Miklagard. Konstantinopel vart hærteke av det 4. krosstoget i 1204 og erobra av dei osmanske tyrkarane i 1453.… |
Osmantyrkisk (omdirigering frå Osmansk-tyrkisk) (osmantyrkisk لسان عثمانی, lisân-ı Osmânî) var det offisielle språket i Det osmanske riket og var ein variant av tyrkisk. Det inneheldt ein god del låneord… |
Silahdar Damat Ali Pasja (kategorien Osmanske tyrkarar) Pruth-traktaten med Russland, og sikra slik den nordlege grensa for Det osmanske riket ved Dnepr. Tidleg i 1715 flytta han merksemda si mot Morea (Peloponneshalvøya… |
Szigetvár i Ungarn) var sultan over Det osmanske riket frå 1520 til han døydde. Under leiarskapet hans starta Det osmanske riket stordomstida si og vart ei verdsmakt… |
Den austerriksk-tyrkiske krigen (1716–1718) (kategorien Osmanske krigar) Austerrike og Det osmanske riket frå 1716 til 1718. Freden i Karlowitz (1699) vart ikkje akseptert som ein langvarig avtale for Det osmanske riket. Tolv år… |
Etter 1371 fall det meste av Çatalcahalvøya til osmanske tyrkarar. Heile halvøya vart ein del av Det osmanske riket med erobringa av Konstantinopel i 1453… |
ordre frå den osmanske sultanen ‘Abdu’l-Hamid II kring 1897, for å vere tilfluktsstad for muslimske kretarar, ofte omtalt som kretiske tyrkarar, men i røynda… |
Moreakrigen (omdirigering frå Den sjette osmansk-venetianske krigen) Det osmanske riket vart mektigare utover 1500-talet og tidleg på 1600-talet, mista dei mange av desse, som Kypros og Évvia (Negroponte) til tyrkarane. Mellom… |
Trefninga i Bender (kategorien Osmanske slag) februar gjekk dei osmanske styrkane til åtak på leiren. I lag med 40 soldatar klarte Karl XII å halde stand mot fleire hundre tyrkarar. Livvakten Axel Erik… |
og seinare Al-Atrash. Det vart kjempa mange slag i regionen mellom osmanske tyrkarar og lokale som prøvde å oppretthalde sjølvstyret sitt. Tidleg på 1900-talet… |
Safavid-dynastiet, Det osmanske riket og til slutt Republikken Tyrkia. Kurdarar er den dominerande folkegruppa i området i dag. Andre grupper er tyrkarar, assyrarar… |
kringsetjinga mislykkast, og den osmanske ekspansjonen i Europa stogga. På slutten av 1500-talet byrja det osmanske riket å forfalla grunna korrupsjon… |
Moreakrigen, den polsk-osmanske krigen (1683–1699) og den russisk-tyrkiske krigen (1686–1700). Etter nokre år med fred gjekk Det osmanske riket til åtak på… |
refererer til drapet på fleire titusenar grekarar av dei osmanske styrkane på øya Khíos i 1822. Dei osmanske styrkane okkuperte Khíos utan kampar under leiing… |
Omleiringa av Malta i 1565 (kategorien Osmanske slag) armadaen vart slått av tyrkarane. Den 20. mai 1565 gjekk Süleyman den store i land på Malta med ein styrke på 28 000 osmanske soldatar i tillegg til troppar… |