Søkjeresultat for «Osmansk porte» – Wiki Osmansk Porte
Opprett sida «Osmansk+porte» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
Den høge porten eller Den osmanske porten (osmansk-tyrkisk Bab-ı Ali, albansk Porta e Lartë) er synkedoke for det sentrale styret av Det osmanske riket,… |
Det osmanske riket, også kalla Det ottomanske riket, var eit enormt, tyrkisk imperium, grunnlagd av Osman I ved byrjinga av 1300-talet og styrt av Det… |
Den sjuande osmansk-venetianske krigen vart utkjempa mellom Republikken Venezia og Det osmanske riket mellom 1714 og 1718. Det var den siste konflikten… |
underverka i jernbanebygging. Ruta opna i 1918 og linja transporterte osmanske tropper og krigsmateriell til fronten i Mesopotamia i dei siste månadane… |
Storvesir (kategorien Storvesirar i Det osmanske riket) (på osmansk-tyrkisk صدر اعظم eller وزیر اعظم), opphavleg frå det persiske ordet «vesir» (وزير), var den øvste ministeren til sultanen i Det osmanske riket… |
Silahdar Damat Ali Pasja (kategorien Storvesirar i Det osmanske riket) somme av kjøpmennene deira var involvert i ein strud med osmanske fartøy, nytta Ottoman Porte (regjeringa) dette som tilskot til å erklære krig. Det påfølgjande… |
Belenpasset (omdirigering frå Den syriske porten) 28. juli 1832 fann det stad eit stort slag stad ved passet mellom Det osmanske riket og Egypt, der styrkane til Ibrahim Pasja av Egypt slo osmanarane… |
på staden. Under drusaropprøret mot det osmanske styret og verneplikta i den osmanske hæren, leia den osmanske generalen Mustafa Pasha armeen sin til al-Mazraa… |
Petah Tikva (kategorien Jødiske landsbyar i Det osmanske riket) huset der. Det var den første moderne jødiske jordbruksbusetnaden i det osmanske Sør-Syria (derfor kallenamnet «Mor til Moshavot») og har sidan vorte ein… |
av hovudvegane mellom Anatolia og Midtausten. Belen vart ein del av Det osmanske riket i 1516 etter slaget ved Mercidabık. Osmanarane hadde ein vaktstasjon… |
Hurrem Sultan (kategorien Osmanske slavar) Roxelana, var fyrstekona til den osmanske sultanen Suleiman den store. Ho blei ei av dei mektigaste kvinnene i osmansk historie, og var ein framståande… |
den wahhabistiske første saudiarabiske staten i 1795, men kom inn under osmansk kontroll att i 1818 då Muhammed Ali av Egypt gav ordre om invasjon. Banu… |
landsbybuarane flytta her frå al-Haram-Sidna Ali-området i siste tida av Det osmanske riket. Guérin skreiv på 1800-talet at landsbyen hadde 400 innbyggjarar… |
Idlib (bolken Den osmanske tida) langt som den osmanske hovudstaden Istanbul. Idlib var òg ein storprodusent av bomullsfabrikkar. Den vestlege turisten Josias Leslie Porter skreiv at Idlib… |
Grand Harbour (omdirigering frå Il-Port il-Kbir) Området var åstad for harde kampar under omleiringa av Malta i 1565 då Det osmanske riket prøvde å kaste ut Maltesarordenen. Heile området vart kraftig bombardert… |
Al-Qurayya (bolken Den osmanske tida) al-Atrash, hovudkvarteret for drusarane i opprøret mot det osmanske kravet om verneplikt. I følgje Porter, som vitja al-Qurayya i 1853, hadde landsbyen krympa… |
Mamelukksultanatet omfatta Hijaz, hamna Jidda og den heilage byen Mekka under osmansk styre. Osmanarane ombygde dei svake murane i Jidda i 1525 etter sigeren… |
landsbyen eit folketal på kring 3 307 innbyggjarar i 2006. Seint i den osmanske perioden, i 1882, skildra Palestine Exploration Fund i Survey of Western… |
(1534), dei osmansk-safavidiske krigane erobringa av Bagdad (1623), dei osmansk-safavidiske krigane kringsetjinga av Bagdad (1625), dei osmansk-safavidiske… |
og strekkjr seg til byen Duba) der profeten Shoaib tok i mot han. Dei osmanske tyrkarane bygde festningsverk i byen for å verne ruta frå Egypt til Arabia… |