Søkjeresultat for «Lydverdi» – Wiki Lydverdi
Opprett sida «Lydverdi» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
bokstavar i det greske alfabetet, men der dei fleste hadde ein heilt annan lydverdi enn på gresk. Denne artikkelen bygger på «Karisk» frå Wikipedia på bokmål… |
bruk gjennom ordboka hans frå 1887. I Hepburn-systemet har vokalar same lydverdi som på spansk, medan konsonantane følgjer engelsk uttale. Johansen, Pål… |
avløyst av c. Lydverdien til bokstaven er i regelen ein ustemt, bakre plosiv, men føre fremre vokalar på norsk og svensk har han oftast lydverdien [kj] (på… |
men ulikskapane er regelmessige. Bokstavane har (nesten) alltid same lydverdi. Vokalane i, e, a, blir uttalt som i norsk, men u og o blir uttala som… |
alfabetet. Bokstaven svarar til P i det latinske alfabetet. Den opphavlege lydverdien av bokstaven var ein aspirert p-lyd [pʰ], men i moderne gresk blir bokstaven… |
ר, eller résj, er den tjuande bokstaven i det hebraiske alfabetet. Lydverdien til résj er i utgangspunktet stemd alveolar vibrant/flapp (sefardisk og delvis… |
א, eller alef, er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet. Lydverdien til alef er ustemd glottal lukkelyd, og bokstaven blir gjerne transkribert… |
rekkja, og i det skoltesamiske alfabetet er han nummer 23. Bokstaven har lydverdien /ŋ/ (som ng i til dømes «ring»). I det internasjonale fonetiske alfabetet… |
ה, eller hé, er den femte bokstaven i det hebraiske alfabetet. Lydverdien til hé er i utgangspunktet ustemd glottal approksimant anna enn i ordutlyd, der… |
(òg kalla dáled), er den fjerde bokstaven i det hebraiske alfabetet. Lydverdien til dálet er i utgangspunktet stemd dental lukkelyd når han har dagésj… |
bokstav som Y (ypsilon) i det greske alfabetet, der denne opphavleg hadde lydverdien u. Då grekarane i staden uttalte han y, skreiv dei ου for å vise til u-lyden… |
som har opphav i runeskrift. Han er framleis i bruk i islandsk med IPA lydverdien /θ/ (ustemd 'th'); i norsk blir denne lyden ofte gjeve att som þ i lydskrift… |
ג, eller gímel, er den tredje bokstaven i det hebraiske alfabetet. Lydverdien til gimel er i utgangspunktet stemd velar lukkelyd når han har dagésj, og… |
blei gjort om til gamma i det greske alfabetet. På fønikisk og gresk var lydverdien g. Etruskisk hadde ikkje denne lyden og brukte bokstaven for lyden /k/… |
ב, eller bét, er den andre bokstaven i det hebraiske alfabetet. Lydverdien til bét er ein stemd bilabial lukkelyd når han har dagésj, og bokstaven blir… |
lulesamisk, sjå lulesamisk fonologi. Bokstavane har (nesten) alltid same lydverdi. i, a, å blir uttalt som i norsk. Merk at a er kort. á blir uttalt som… |
bruker dels latinske bokstavar, og dels eigne bokstavar, men dei har lydverdiar som dei ikkje har i andre språk. Den cherokesiske bokstaven som liknar… |
Vokalsymbolet <â> står for schwa, mens dei andre vokalsymbola har omtrent same lydverdi som i finsk, bortset frå |
transkripsjon blir det diakritiske teiknet sett til eit grunnsymbol for å markere lydverdien meir nøyaktig. Nokre fonetiske alfabet baserer seg på eit lite sett grunnsymbol… |
opp frå ei eldre stavingsskrift som var i bruk på Kypros. I gresk var lydverdien til bokstaven opphavleg u, seinare y. Etruskarane, og frå dei romarane… |