Søkjeresultat for «Djuphav» – Wiki Djuphav
Opprett sida «Djuphav» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
kontinentalhylla og den brattare kontinentalskråningen som fører ned til djuphavet. Gjennomsnittsdjupna ved ytterkanten til kontinentalhylla er 130 meter… |
meir enn 800-1100 meter under havoverflata. Abyssal kan omsetjast med «djuphavs-». Den abyssopelagiske sona Djuphavssletter Filmen The Abyss caplex.no… |
havegg er kanten mellom kontinentalsokkelen og skråninga frå platået og nedover mot djuphavet. «havegg» av Jan Erik Weber i Store norske leksikon, snl.no.… |
Pteropodslam (kategorien Djuphavet) Pteropodslam er ei kalkhaldig leire som finst i djuphavet. Leira har omtrent same utbreiingsforhold som globigerinaslam, men inneheld skal av vengesniglar… |
kloten. Dei er mest talrike på grunt vatn i havet, men dei er òg vanlege i djuphavet, i ferskvatn og på land. Til denne ordenen høyrer mellom anna skrukketroll… |
Djuphavsavleiring (kategorien Djuphavet) Djuphavsavleiring er leireliknande slam på botnen av djuphavet, som får lite sedimenttilførsel frå landjorda. Slammet kan vera danna av kalk som stammar… |
fysiske og kjemiske eigenskapane til mantelen. Ein prøvde å bore ute i djuphavet der jordskorpa er tynnast, men sidan havdjupna her var fleire tusen meter… |
kring kystbanken ned til 150-400 meters djupne med uskarpe grenser mot djuphavet. Nokre delar den litorale regionen i tidvassområdet, som er det eigentlege… |
middeltemperaturar under 15 °C. Ein finn dei i arktisk, antarktisk og alpin jord, i djuphavet og i fjellvatn, i is og på snøleie. Dei fleste psykrofilane er bakteriar… |
Marinbiologi (bolken Djuphavet) plantar. Særleg i den nedre littoralsona kan mangfaldet vera særs rikt. Djuphavet er, reint geografisk, den delen av kloten me veit minst om. Den djupaste… |
klima, vanleg i einskilde avleiringar frå permtida. Dei kan òg dannast i djuphavet, spesielt i samband med platetektonikk. Den spesielle eigenskapen til… |
er fastsitjande krepsdyr vanlege på harde flater frå fjæresona ned til djuphavet. Det er beskrive rundt 1220 artar, og dei førekjem i alle hav over heile… |
plantar. Djuphavsslette, eit flatt eller nesten flatt område på botn av djuphavet. Åker Grasslette Dehesa Eng Beitemark Platå Prærie Savanne Steppe Veld… |
vatnet har òg høgare tetttleik enn varmare vatn, og søkk derfor ned i djuphavet og fjernar slik det karbonrike vatnet frå overflata. Det tek fleire hundreår… |
sjøfugl, kril med meir. Dei er òg viktige organismar i karbonkrinsløpet; djuphavet får viktige karbontilskot frå søkkande hoppekrepsskal og -ekskrement.… |
finnast heilt opp til kring 200 moh. Skråninga frå ein banke og ned mot djuphavet vert kalla ein egg eller ein bakke, og somme stader er dette fast berggrunn… |
og førte oksygen med seg til djuphavet. Det utvikla seg eit dyreliv nede i djupet, men det forsvann raskt då djuphavet igjen vart oksygenfattig. Dei… |
30 °C i djuphavet) til å innehalde liv og landområda nær ekvator kan ha vore ørkenområde trass i nærleiken til havet. Oksygentilførselen til djuphavet kan… |
av rasområdet er om lag 300 km langt, og rasmassane raste 800 km ut i djuphavet. Dette gjer det til eit av dei største kjende undersjøiske rasa i verda… |
førte til ein grunnare lysoklin. Oksygenmangel på i enkelte regionar av djuphavet kan ha medverka til utryddingane i sjøen. Hendinga er knytt til negative… |