Søkjeresultat for «Dental frikativ» – Wiki Dental Frikativ
Opprett sida «Dental+frikativ» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
Dental (av latin for ‘tann’) i fonetikk er ein konsonant ein uttaler med tunga mot overtennene, som /t/, /d/, /n/ og /l/. Ein kan laga dentale språklydar… |
laminal-dentalen /ð/, laminal-alveolaren /z/ og laminal-postalveolaren /ʒ/, medan den norske "v-lyden" oftast blir uttala som approksimanten /ʋ/. Frikativar og… |
alle askenasím og i moderne israelsk hebraisk) eller som ein stemd dental frikativ (blant mizrahím og enkelte sefardím) . Dálet har talverdien fire.… |
25. i det nordsamiske alfabetet. Der representerer han lyden ustemt dental frikativ [θ], den same som th-lyden i engelsk thin. I SENĆOŦEN-alfabetet, som… |
både klassisk og nygresk, står theta for språklyden [θ], ein ustemt dental frikativ, som bokstaven þ på islandsk og gamalnorsk eller th-lyden i engelsk… |
språka, færøysk unntatt, står desse bokstavane for ein stemt, apiko-dental frikativ, som blir skrive med IPA [ð], t.d. slik vi finn han i th-lyden i engelsk… |
bokstaven de. Uttalen var som av vår d; i nygresk er uttalen ð (stemt, dental frikativ). I det gammalgermanske runealfabetet er bokstaven den åttande runen… |
til D i det latinske alfabetet. I nygresk står delta for ein stemt dental frikativ, [ð], som den islandske og gamalnorske bokstaven ð, og th-lyden i engelsk… |
nygresk heiter bokstaven vita og står for språklyden [v] (stemd labio-dental frikativ). Bokstaven svarar til B i det latinske alfabetet. På kyrillisk har… |
k skulle etter Grimms lov ha vorte til urgermansk f, þ (dental frikativ) og χ (velar frikativ). Det viste seg likevel at det var ei lang rekkje ord, der… |
med bilabiale, dentale, velare og glottale lukkelydar og frikativar, og dessutan ein postalveolar frikativ og ein bilabial og ein dental nasal. Cheyenne… |
for dei koronale artikulasjonsstadene for alle konsonantar bortsett frå frikativar, blir symbola sett på som spesifikt alveolare, post-alveolare, osb., når… |
er eit tonespråk. Zulu er også kjend for å ha klikkelydar. Zulu har ein dental, ein alveolar og ein lateral klikk, dei blir skrive 'c, q, x. Zulu er eit… |
retrofleks (som rt i austlandsk borte), palatal (som tj i trøndersk itj), dental (som t i trøndersk bita) og bilabial (som p i norsk gapa). I kvar gruppe… |
uttaler dei. Denne rekkjefølgja er velar, palatal, retrofleks, dental, labial, sonorant og frikativ. (Mistry 1996, s. 391–392) (Mistry 1996, s. 393) (Tisdall… |
og [kʰ] (som på norsk). Den uvulare frikativen /χ/ blir ofte uttalt som [x], altså dom ein ustemd velar frikativ. Dette fonemet finst berre i lånord frå… |
Velikije Luki, Rjazan og Tambov. Her vert ustemt «o» uttala som «a», dei har frikativ-«g» og blaut «t». Sørrussisk vert delt i dei geografiske dialektane: Rjazan… |
Den stemte uvulare frikativen, ǧ [ʁ], vert uttalt som ein uvular tremulant, [ʀ], framfor /i/ og ofte som ein stemt velar frikativ, [ɣ], i rask tale. Det… |
artikulasjonsstader (velare, palatale, retroflekse, dental og labial). Kontrasten mellom retrofleks ṭ og dental t (jamfør hindi totā, 'papegøye' og ṭoṭā, 'brist')… |
Konsonantsystemry skil mellom ustemde, stemde (med frikative variantar) og nasalar: labial: p, v (β), m; dental: t, d (δ), n; palatal: č, y, ń; velar: k (q,… |